Salvador

Igreja e Convento de São Francisco er kjent for sitt overdådige forgylte trearbeid, utskjæringer og azulejos. Igreja de Nossa Senhora do Rosário dos Pretos ble bygget av et svart katolsk brorskap som organiserte gudstjenester og gjensidig hjelp i kolonitiden. Kirkenes interiører og historie forteller om ulike vilkår i den samme byen.

Cidade Alta, Cidade Baixa og Elevador Lacerda

Forskjellen mellom Cidade Alta og Cidade Baixa er grunnleggende for å forstå Salvador. Det øvre nivået ble bygget for administrasjon, religion og forsvar, mens havn, lagre og handel vokste frem nedenfor klippekanten. Elevador Lacerda ble oppført på 1800-tallet for å gjøre den daglige bevegelsen mellom nivåene enklere og fungerer fortsatt som kollektivtransport.

Når man kommer ned, endrer perspektivet seg. Mercado Modelo, havnen og utsikten mot Forte de São Marcelo gjør Baía de Todos os Santos til en aktiv del av byen i stedet for en bakgrunn. Ferger og båter fortsetter mot Itaparica og andre deler av bukten. Fra heisstasjonene ser man hvordan den gamle handelsbyen henger sammen med kirkene og plassene oppe i byen.

Et terreiro er et sted for gudstjeneste og fellesskap innen candomblé. Slike hellige rom tilhører levende religiøse samfunn og skal ikke behandles som turistoppvisninger. Enkelte kulturinstitusjoner og programmer kan gi en respektfull introduksjon, og noen seremonier er åpne etter samfunnets egne regler. Salvadors mat, symboler og offentlige fester bærer tydelige spor av candomblé, men den dypere religiøse verdenen krever tid, sammenheng og respekt.

Bonfim, synkretisme og byens store prosesjoner

Igreja do Senhor do Bonfim ligger på halvøya Itapagipe og er en av Bahias viktigste pilegrimskirker. De fargede fitas do Bonfim knyttes ved portene, mens Sala dos Milagres samler fotografier og ex-votos som vitner om løfter, sykdom og takknemlighet. Kirken viser hvordan religiøst liv er forankret både i personlige historier og i store offentlige tradisjoner.

Det blir særlig tydelig under Lavagem do Bonfim i januar. Da møtes den katolske høytiden av baianas i hvite klær, musikk, prosesjon og symbolske bånd til Oxalá. Høytiden viser hvordan religiøse tradisjoner har påvirket hverandre i Bahia uten å være identiske. Et besøk i Bonfim kan derfor naturlig kombineres med Ribeira og Cidade Baixa, der den religiøse historien settes inn i halvøyas og buktens større sammenheng.

Det viktige er at disse uttrykkene ikke stanser ved karnevalet. Øvelser, konserter, kulturhus og lokale prosjekter pågår gjennom året og gjør musikken til en del av byens institusjoner og hverdag. Bahia har dessuten gitt Brasil artister som Dorival Caymmi, João Gilberto, Gilberto Gil, Caetano Veloso, Gal Costa og Maria Bethânia. Flere hadde viktige kunstneriske forbindelser med Salvador. Slik har byen gang på gang påvirket hvordan hele Brasil låter.

Karnevalet fra Barra til Pelourinho

Karnevalet i Salvador fyller flere paraderuter, såkalte circuitos. Dodô går mellom Barra og Ondina langs havet og domineres av store trios elétricos, blocos og camarotes. Osmar gjennom Campo Grande og Avenida Sete bærer en eldre paradetradisjon, mens Batatinha i det historiske sentrum har mindre format med fanfarer, samba og familieprogram.

Hvordan man deltar, endrer også opplevelsen. Et abadá er et plagg som gir adgang til det avsperrede området rundt et bloco. En camarote er et fast publikumsområde med service, mens pipoca er det gratis gatepublikummet utenfor tauene. Forskjellene er avgjørende for planleggingen, fordi karnevalet er både enormt og intenst. Med riktig opplegg kan man velge nivået av nærhet, bevegelse og komfort som passer, uten å miste møtet mellom musikk, gate og publikum.

Porto da Barra ligger på den mer beskyttede buktsiden og har derfor roligere vann enn mange strender mot det åpne Atlanterhavet. Den lille stranden er tett og folkelig, særlig i helgene og sent på ettermiddagen. Lenger øst endrer kysten seg gjennom Ondina, Rio Vermelho, Amaralina, Pituba og Itapuã. Ved Itapuã møtes sandstrender, rev og det kjente fyrtårnet i et kystlandskap som Dorival Caymmi og Vinicius de Moraes har skildret.

Rio Vermelho, Iemanjá og Salvadors kvelder

Rio Vermelho er bydelen der Salvadors kveldsliv blir tydeligst. Restauranter, barer, musikkscener og de kjente acarajé-bodene rundt Largo de Santana og Casa de Iemanjá gjør området livlig lenge etter mørkets frembrudd. Samtidig finnes fiskebåter og små viker fortsatt som påminnelser om bydelens eldre kystliv.

Den 2. februar får det samme stedet en annen betydning under Festa de Iemanjá, når gaver, blomster, sang og prosesjoner føres ut mot havet. Resten av året fungerer Rio Vermelho først og fremst som en god avslutning på dagen med middag og musikk. Det gjør bydelen til en naturlig kontrast til Pelourinhos historiske tyngde og viser et mer samtidig Salvador.

Forte de Santo Antônio Além do Carmo, ofte kalt Forte da Capoeira, har lenge vært en møteplass for mestere og skoler. Vi foretrekker et besøk hos en aktiv gruppe der guiden kan forklare det som skjer i ringen. Åpne treninger og arrangementer varierer, så programmet må kontrolleres før besøket.

Moqueca baiana lages vanligvis av fisk eller skalldyr med kokosmelk, dendêolje, tomat, løk, paprika og koriander. Den serveres ofte med ris, farofa og pirão. I Salvador kan dere oppleve både gatematen og de lengre måltidene rundt en gryte.