Meny
Jaguar i Pantanal

Latin-Amerikas ville kattedyr

Latin-Amerika rommer en uvanlig rik verden av ville kattedyr, fra jaguarene i Pantanal til en nybeskrevet art i Bolivias Yungas.

Jaguaren følger elvebredder og våtmarker i Pantanal. Pumaen beveger seg mellom guanakoflokker i det åpne landskapet i Patagonia. I regnskog, tåkeskog og høye Andesfjell lever ozelot, margay, jaguarundi, andeskatt og flere små arter i slekten Leopardus. Sammen viser de hvor mange ulike naturtyper kattedyr har tilpasset seg i regionen.

I september 2026 beskrev forskere Leopardus tilcayo fra Bolivias Yungas som en egen art. Arbeidet bygger på fotografier, museumsmateriale og komplette genomer og viser hvor mye som fortsatt er ukjent om Latin-Amerikas mindre rovdyr.

For reisende peker to områder seg særlig ut. I nordlige Pantanal kan jaguar følges fra båt langs åpne elver og sandbanker, særlig fra juli til oktober. I sørlige Patagonia gir åpne vidder, store bestander av guanako og erfarne sporere svært gode rammer for å lete etter puma.

De mindre kattene gir en annen type naturopplevelse. Spor i gjørme, nattlige bevegelser, kamerafeller og korte møter røper nærværet deres på andre måter. Mye av dette dyrelivet foregår fortsatt utenfor menneskets blikk.

· SambaTravel

Jaguar ved en elvebredd i Pantanal

Jaguar i Pantanal: elvene der katten blir synlig

Nordlige Pantanal har blitt et av verdens viktigste områder for å følge vill jaguar. Landskapet er en stor del av forklaringen. Når vannstanden synker, samles mye av dyrelivet langs elver og kanaler, og jaguarene bruker strandsonene til hvile, jakt og forflytning. Kapybara og kaiman er blant byttedyrene som gjør vannkanten til et naturlig jaktområde.

Rundt Porto Jofre foregår letingen hovedsakelig fra mindre båter. Guider og båtførere kjenner elveløpene, følger ferske observasjoner og legger merke til alt fra alarmrop til bevegelser i vegetasjonen. En jaguar kan ligge i skyggen ved vannet, svømme over en vik eller plutselig komme ut på en strandbank.

Juli til oktober er vanligvis den viktigste perioden for spesialisert jaguarsporing. Vannstanden varierer fra år til år, og flere morgener og ettermiddager på elven gir en langt rikere opplevelse av både katten og hele våtmarken.

Pantanal er mer enn jaguar

Transpantaneira går sørover fra Poconé gjennom et landskap der flodsvin ligger langs veikanten, kaimaner samler seg i dammer og jabirustorker ruver over våtmarken. Hyasintaraer, brøleaper, kjempeotere og et svært rikt fugleliv gjør selve reisen gjennom Pantanal til en stor del av opplevelsen.

Et par netter på en lodge langs Transpantaneira gir en fin kontrast til båtdagene ved Porto Jofre. Safaribil, ridning, turer til fots og mindre vassdrag viser hvor raskt landskapet skifter mellom skogholt, åpent gressland og vann.

Når man har sett byttedyrene, elvene og de åpne strandene, blir det tydeligere hvordan jaguaren bruker våtmarken og hvorfor Pantanal har fått en så sentral plass blant verdens beste jaguarområder.

Puma i Patagonia

Jaguar i Amazonas og andre skogsområder

Jaguaren lever langt utenfor Pantanal. Den finnes i Amazonas, i deler av Mellom-Amerika og i flere andre skogsområder i Sør-Amerika. I tett skog merkes katten ofte gjennom andre tegn enn selve dyret. Spor i leire, bilder fra kamerafeller og merker langs stier forteller at et stort rovdyr bruker området.

I Amazonas er skogen og elvesystemet selve hovedscenen. Aper, araer, dovendyr, elvedelfiner og oversvømt skog gir en naturreise med en helt annen karakter enn i Pantanal. I Costa Ricas Corcovado og på Osahalvøya deler jaguaren landskapet med tapir, pekari og et rikt tropisk fugleliv.

Et poteavtrykk ved en elvebredd eller et bilde fra en kamerafelle gjør rovdyrets nærvær konkret selv når katten ikke viser seg.

Puma i Patagonia: sporing i åpent terreng

Pumaen lever over store deler av Amerika, men området rundt Torres del Paine og de nærliggende ranchene i Sør-Chile har fått en helt spesiell plass innen pumasporing. Her møtes åpne vidder, steinete åser og store flokker av guanako i et landskap der det er mulig å følge kattens bevegelser over store avstander.

Dagen starter ofte før solen er ordentlig oppe. Sporere bruker utsiktspunkter, tolker guanakoenes reaksjoner og følger kjente ruter gjennom terrenget. Når en puma blir funnet, kan man bli sittende lenge med kikkert eller teleskop mens katten hviler, beveger seg mellom buskene eller følger med på en flokk i dalen.

Pumasporing er mulig hele året, men årstiden endrer opplevelsen. Fra omtrent mai til september er det færre besøkende, kortere dager og kaldere forhold. Vår og sommer gir mer dagslys og lengre dager ute, men også mer vind. Vinteren passer den som setter pris på roligere forhold og færre besøkende og aksepterer kulde og kortere dager. Vår og sommer passer den som prioriterer lange dager ute.

Dette er en helt annen form for kattedyrreise enn i Pantanal. Her spiller vind, terreng og vandring en større rolle. For den som liker å være ute i landskapet og følge et dyr over tid, er det en av de mest konsentrerte naturopplevelsene i det sørlige Sør-Amerika.

Ozelot i Latin-Amerika

Ozelot: den flekkete nattkatten

Ozeloten er en av Latin-Amerikas mest karakteristiske mindre katter. De mørke rosettene, den kraftige kroppen og det markerte ansiktet gjør den lett å skille fra margay og de mindre tigerkattene når man først får et godt blikk på den. Arten finnes fra Mexico gjennom store deler av Sør-Amerika.

Ozeloten er mest aktiv fra skumring til daggry. Derfor skjer mange møter på natturer, langs skogsveier eller nær lodger der det finnes mye småvilt. En katt kan dukke opp uventet og bruke det samme området flere kvelder på rad.

På en reise med god tid i tropisk skog er ozeloten alltid verdt å holde øye med. Natturen blir samtidig en anledning til å oppdage ugler, frosker, nattaktive pattedyr og alt det andre som kommer frem når dagslyset forsvinner.

Margay og jaguarundi: to helt ulike katter

Margayen er laget for livet i trærne. Den lange halen gir balanse, og de bevegelige anklene gjør at katten kan klatre ned en trestamme med hodet først. De store øynene passer et liv som i stor grad foregår om natten og ofte flere meter over bakken.

Jaguarundien har en helt annen kroppsform. Den er lang og lav, med korte ben og ensfarget pels i gråbrune eller rødaktige toner. Den er oftere aktiv på dagtid og beveger seg gjennom skogkanter, buskmark og åpne partier med en rask og målrettet gange.

De to artene viser hvor stor variasjon det finnes blant Latin-Amerikas små kattedyr. Den ene er spesialist i trekronene, den andre er bygget for raske bevegelser nær bakken. Et uventet møte med en av dem er uvanlig og derfor særlig verdsatt blant naturguider.

Leopardus tilcayo fra Bolivias Yungas

Leopardus tilcayo: den nybeskrevne katten fra Bolivias Yungas

Yungas er det fuktige beltet av fjell- og tåkeskog langs østsiden av Andesfjellene. Her begynte historien om Leopardus tilcayo i 2016, da den bolivianske biologen Paola Nogales-Ascarrunz fikk høre om en uvanlig liten, flekket katt som var kommet til Senda Verde, et rednings- og rehabiliteringssenter for ville dyr nær Coroico. En lokal mann hadde funnet den som kattunge ved en vei nær skogen og tatt vare på den. Nogales-Ascarrunz fotograferte dyret og antok først at det var Leopardus tigrinus. Da hun i 2019 arbeidet med en guide til Bolivias kattedyr, la hun merke til at rosettene var langt større enn hos referansedyrene fra Brasil. Det ble starten på en mye større genetisk undersøkelse. National Geographic har fortalt historien frem mot den vitenskapelige beskrivelsen.

Den 17. september 2026 publiserte Current Biology studien som ga katten navnet Leopardus tilcayo. Forskerne analyserte komplette genomer fra 38 individer i slekten Leopardus. Resultatene viste at tilcayoen representerer en egen utviklingslinje som skilte lag med nære tigerkatter for omtrent 1,4 millioner år siden. Navnet kommer fra betegnelsen lokalbefolkningen allerede brukte om katten.

Forskergruppen omtaler tilcayoen som den første nålevende kattearten på mer enn hundre år som formelt er beskrevet som helt ny for vitenskapen. Leopardus guttulus ble for eksempel anerkjent som egen art i 2013 etter genetiske studier av bestander som allerede var kjent.

Tilcayoen er liten. De levende individene som er studert direkte, har hatt en kroppslengde på rundt 46 centimeter og en vekt på omtrent 1,4 kilo. Bare to levende individer er studert på nært hold. Det gjør arten til et slående eksempel på hvor mye som fortsatt er ukjent om små rovdyr i Andesfjellene og Yungas.

Den samme studien viste at det søramerikanske tigerkattkomplekset består av fem genetisk distinkte arter. I Perus Yungas ble også den nye underarten Leopardus tigrinus antisuyo beskrevet. Navnet viser til Antisuyu, den østlige delen av det historiske Inkariket. Forskningen gir dermed et langt mer detaljert bilde av kattedyrfaunaen på østsiden av Andesfjellene og kan få betydning når små, geografisk avgrensede bestander skal vurderes i naturvernet.

For den som reiser i Bolivia, gjør artbeskrivelsen Yungas enda mer spennende. Tåkeskogen er allerede blant Sør-Amerikas biologisk rikeste naturtyper. Nå vet vi at den også rommer en katt som vitenskapen frem til 2026 ikke hadde forstått som en egen art.

Foto: Alessandro Verniani / Wikimedia Commons · CC BY-SA 4.0 · bildet er beskåret og tilpasset for web av SambaTravel.

Å følge kattedyr med respekt

De beste møtene oppstår når dyret får fortsette med det det holdt på med. En jaguar som hviler på en elvebredd, en puma som beveger seg gjennom et guanakorevir eller en ozelot som krysser en skogsvei er verdifull å observere nettopp fordi atferden er naturlig.

I Pantanal betyr det at båtene holder god avstand og lar strandlinjen og vannet være åpent for katten. I Patagonia handler det om å vurdere dyrets retning og bruke kikkert når avstanden øker. En hunn med unger eller et dyr ved et bytte trenger ekstra plass.

Vi foretrekker guider og arrangører med solid erfaring med sporing og god feltetikk. Det gir roligere møter og ofte en langt bedre forståelse av det man faktisk ser.

Jaguar i nordlige Pantanal

Bygg reisen rundt det rette landskapet

Den som vil gjøre kattedyr til et hovedtema, kan velge nordlige Pantanal for jaguar eller sørlige Patagonia for puma. Begge områdene fortjener flere hele dager fordi landskapet og alt det andre dyrelivet er en stor del av opplevelsen.

Pantanal kan kombineres med Amazonas, Rio de Janeiro eller Iguaçu. Patagonia kan bygges videre med isbreer, vandring og åpne landskap lenger sør. For den som vil sammenligne flere regioner, arter og måter å oppleve naturen på, finnes også vår guide Dyreliv i Latin-Amerika.

De mindre kattene utvider naturreisen. Ozelot, margay, jaguarundi og de små artene i Andesfjellene er som regel bonusobservasjoner på natturer og langs skogsveier, og ofte merkes nærværet deres bare gjennom spor eller kamerafeller.

Slik planlegger vi

For jaguar bygger vi reisen rundt tre til fire hele båtdager ved Porto Jofre og noen netter langs Transpantaneira. Juli til oktober er vanligvis den viktigste perioden.

For puma planlegger vi flere økter med sporing rundt Torres del Paine og tilpasser gålengde og terreng etter den som reiser. Det er mulig hele året. Vinteren er roligere med færre besøkende, mens vår og sommer gir lengre dager ute.

De mindre kattene lar vi være en del av den større naturreisen, ikke en sjekkliste. Natturer og skogsveier kan gi møter, men mange arter forblir bonusobservasjoner.

Ville dyr kan aldri garanteres. Riktig sesong, nok tid og erfarne lokale guider gir likevel betydelig bedre forutsetninger.

Puma i et åpent landskap i Andesfjellene

Verdt å vite

  • Jaguaren er Amerikas største kattedyr og verdens tredje største, etter tiger og løve.
  • Jaguaren er den eneste nålevende arten i slekten Panthera som finnes i Amerika.
  • Jaguaren kan brøle. Pumaen kan ikke brøle, men den kan male.
  • Hver jaguar har et individuelt rosettmønster som forskere kan bruke til å kjenne igjen enkeltindivider på kamerafeller og fotografier.
  • Jaguaren har et svært kraftig bitt i forhold til kroppsstørrelsen og jakter blant annet på kaimaner og skilpadder.
  • Jaguarundien er nærmere beslektet med pumaen enn med ozelot og margay og tilhører den samme evolusjonære hovedlinjen som pumaen.
  • Jaguaren er klassifisert som nær truet. Puma og ozelot er livskraftige, mens andeskatten er sterkt truet ifølge IUCN.